onsdag 4. oktober 2017

When in New York...

Nå har jeg endelig tid til å dele litt mer fra vår jentetur til New York med dere. Jeg svever enda på en rosa sky. Turen var så bra, vi koste oss så masse og byen var bare helt fantastisk! Jeg har hørt at man enten hater eller elsker NY, og jeg kan med sikkerhet si at jeg ble forelsket. Jeg gleder meg til å reise tilbake om forhåpentligvis ikke så aaalt for lenge!


Som nevnt så spiste vi fantastisk mat. Jeg skal derfor ikke gå mer inn på det. Vi bodde på The Roosevelt hotell som ligger i Midtown. Med en gang vi ankom hotellet så ble vi ganske skuffet. Vi følte overhodet ikke at hotellet var likt bildene på booking.com, men etter at sjokket hadde landet så trivdes vi ganske godt der. Vi gikk fra å grøsse når vi tråkket over vegg-til-vegg teppet, til å tenke at der kunne vi tenke oss å bo igjen. Ikke fordi hotellet var så lekkert, men fordi vi tror det er veldig mye finere enn mange andre hoteller i storbyen, og ikke minst på grunn av beliggenheten. Den var perfekt! Vi bodde et par kvartaler bortenfor Times Square. Det betyr at vi hadde det relativt mye roligere enn midt i smørja, men samtidig kort gangavstand til både Times Square, turistbussene og flere av restaurantene der vi hadde booket bord. Ikke minst lå Central park bare en snau halvtime unna til fots. Det er et stort pluss!


Vi bestemte oss på dag én for å kjøpe billetter til en av double decker turistbussene. Da kunne vi hoppe av og på som vi ville de neste to døgnene. Dette var gull verdt, og det viste seg at vi kom til å benytte oss av disse bussene mye mer enn vi først trodde. Vi fikk sett så mye av byen, og det var et perfekt fremkomstmiddel på dagtid når vi ville komme oss fra A til Å, men samtidig se mest mulig. Vår første fulle dag i New York startet med en gåtur i Central Park, før vi hoppet på en sykkeltaxi som fraktet oss til Boat House. En idyllisk og hyggelig restaurant i Central Park. Vi hadde vært våkne i mange timer allerede, så til tross for at det fortsatt var frokosttid, var vi mer enn klare for både frokost, lunsj, kaffe og mimosa. Mimosa´n gikk rett i fletta, så vi tok to hver, før vi tuslet videre til Times Square og hoppet på en turistbuss som tok oss i retning havna. Der skulle vi ta en av turistfergene slik at vi fikk se byen fra vannet, og ikke minst få ta en nærmere titt på Frihetsgudinnen. Mens vi ventet på båten ble vi sittende på en utebar nede på brygga. Det var 32 grader i skyggen, skuldrene var lave og vi nøt hvert minutt. Vi skålte med en øl og pratet om ting som ingen ører bør høre - og mens vi var langt inn i vår alt for dype og alt for merkelige samtale, tittet en kar fram og sa på Stavangerdialekt; "Jøss, er dere norske?" Veronica så på meg, sperret opp øynene og vi begge kjente latteren rive tak i oss, før vi klarte å ta oss sammen og presentere oss. Vi hadde en hyggelig prat med Harald som har bodd og jobbet i NY de siste 29 årene, før vi gikk ombord på fergen og fikk et litt annet overblikk over denne fantastiske byen. Det ble mange latterkuler også på denne båtturen, men slik var reisen vår. Vi lo masse. Akkurat slik det skal være på jentetur. En latter som sørger for at øynene renner, den ene setter seg på huk på bakken, mens den andre står med beina i kors.. Post barnefødsler og alt det der.. Men vi forlenget livet trolig med flere år ;)

Legg merke til gamla med den grønne fine hatten... Som vi lo. Hun var så søt!

Siden fetteren min har bodd og jobbet i NY har han mange kontakter i storbyen. Han satte oss i kontakt med Rod som ville ta oss med ut på byen. Før vi reiste var vi begge enige om at vi ikke var interessert i en partytur, men når vi fikk mulighet til å bli med ut på et av de mest populære utestedene i Meatpacking området kunne vi ikke si nei. Man lever bare én gang og alt det der.. Vi spiste middag i Soho, tok et par glass vin til maten, før vi satte oss i en taxi og ble kjørt videre til Marquee. Der møtte vi Rod. En kjempehyggelig kar på 24 år som lever mer eller mindre av å dra ut på byen. Ja, faktisk. Han hadde satt oss opp på gjestelisten, så til tross for evig lang kø utenfor nattklubben, tuslet disse to småbarnsmødrene på 30+ forbi køen og inn på nattklubben uten å betale verken for inngang eller drikkevarer. Ganske ålreit, og litt rart - vi er jo selvstendige mener jeg, og er vant til å betale for oss selv, men man sier jo ikke nei takk når folk byr.. Det tok en stund før vi ble varme i trøya, så etterhvert som tiden gikk forsvant Veronica og jeg til baren, og kjøpte noen nye mimosaér, slik at vi hadde en i hver flette og var dermed litt mer klare for å slå ut håret. Man skulle nesten tro at vi hadde rastafletter til slutt. Vi danset og ble kjent med flere nye mennesker. Blant annet noen danske jenter, som jobbet som au pair, og deres amerikanske kjærester. Superhyggelige mennesker som vi ble stående å prate med til langt over stengetid. Da hoppet vi inn i en taxi, og mens det var midt på dagen her i Norge og min eldste sønn spilte håndballcup, var jeg på vei hjem - klar for å sove noen timer. Selvom det var natten i NY, føltes det nesten feil å være ute på byen, i og med at vi fortsatt var i norsk tidssone mentalt og følte at vi hadde festet til langt utpå dagen. Ikke akkurat hverdagskost for oss to si!

Hotellheisen hadde et genialt selfiespeil som vi fikk veldig bruk for, haha

Noen få timer senere våknet vi - og hei hodepine! Vi hoppet i dusjen, dro på oss joggeskoa og gikk i retning nærmeste indiske restaurant. Vi begge to hadde så vanvittig lyst på sterk mat. Det var ikke mindre enn 37 grader ute, noe som går sammen som hånd i hanske med en påbegynnende fyllesyke. Heldigvis ankom vi restauranten i grevens tid, og etter et par timer med aircondition og sterk mat, var vi oppe og nikket og klare for å gripe dagen. Det ble godt over 20 000 skritt på oss denne dagen, og vi hadde ett hovedmål - og det var å finne trappa til Carrie i Sex og Singelliv. Siden byen er såpass lett å forstå, skjønte vi raskt at trappen var å finne i Soho-området ut ifra adressen, så vi hoppet på turistbussen i retning downtown og var klare for å utforske dette området litt mer. Det var ikke sånn at denne trappa var rett ved busstoppen for å si det sånn, men vi fikk sett så mye på veien, og da vi omsider fant trappa, som befant seg i West Village, var vi i lykkerus! Tenk at en trapp kan gjøre oss starstrucked, haha. Hele byen hadde forøvrig den innvirkningen på oss. Det er nesten så man føler man har vært der før, kun fordi man kjenner seg igjen så mange steder ut ifra filmer og serier man har sett tidligere.  

Hotellet der Serena fra Gossip Girl bodde. The Palace.

Vi ankom hotellrommet over klokken 19 på kvelden (1 på natten norsk tid), og da var vi helt skutt. Vi skulle bare hvile beina litt, men sovnet og forsov oss til bordreservasjonen til Tao. Vi gikk noen runder med oss selv når vi våknet; skulle vi kaste oss i dusjen og få på oss litt ordentlige klær? Eller skulle vi bli i senga? Vi gikk for alternativ nummer 1. Det er jo ikke veldig ofte man er i NY - og det angrer vi selvsagt ikke på. Tao var en opplevelse. Både maten og lokalene. Bør oppleves!

Mandag morgen kvitret vi like over klokken 7. For to B-mennesker er det noe uvant å våkne opp uthvilte på denne tiden på døgnet. Vi hadde en rolig start på dagen, og i 10-tiden tuslet vi rundt i Manhatten sine enorme gater. Vi tok med en lett frokost-to-go fra Starbucks og bare beundret byen, før vi bestemte oss for at i dag måtte vi oppleve Ground Zero og Brooklyn bridge. Igjen fikk vi nytten av turistbussene. 8000 skritt senere var vi der. Ved World trade center one og 9/11 memorial. Det var ganske sterkt, samtidig som man ikke klarer å la det synke ordentlig inn. Vi var her ganske lenge. Hele området tok litt pusten fra oss. 

World trade center one // PS: verdens verste jobb = vindusvasker i NYC

Da vi kjente at magene skrek etter mat, gikk vi videre. Vi er ganske like på flere områder, og den ene tingen vi har til felles er at en sulten mage påvirker humøret. Vi begynte å bli ganske stille begge to, for den ene yoghurten på Starbucks dekket ikke helt kaloriforbruket vårt. Heldigvis glemte vi mat og sultne mager når vi fikk øye på Brooklyn bridge. Hvem trenger mat når vi finner det perfekte stedet for en aldri så liten photoshoot? Det tok ganske lang tid å gå over broen. Spesielt siden vi ikke bare var hverandres fotografer - vi ble fotografene til samtlige mennesker som gikk forbi oss. Jeg knipset i vei, fra ulike vinkler, nærme og langt fra. Da er man sikker på at de hvertfall finner ett bilde de liker. Erfaring på dette området har jeg - jeg har jo tross alt blogget noen år. Da jeg leverte tilbake telefonen, smilte jentene fra øre til øre, mens de utbrøt; "Okey, we asked the right person!" Så satser vi på at de fortsatt mente det etter å ha tatt en titt på bildene, haha. Når vi kom over til Brooklyn var vi både dehydrerte og utsultet. Det føltes i hvertfall sånn. Vi kjøpte hver vår flaske vann til 1$ fra en mann som sto plassert rett nedenfor broen. Han var en reddende engel. Deretter gikk ferden mot nærmeste restaurant. Brooklyn Bridge bristol. Her fikk vi en fantastisk god pizza og et par mimosaér hver, og da var disse to jentene klare for resten av dagen. Vi tok en taxi til hotellet, satte fra oss litt ting, la telefonene våres til lading og rettet nesa mot nærmeste Yankees butikk. Gutta mine trengte nye capser. Det endte med en spontan 3 timers lang shoppingrunde, i 35 grader, midt i Times Square. Det var hett kan man si, men reisegaver fant vi, og også noe til oss selv. Etter dette var det bare å komme seg til hotellet igjen, for nå skulle vi dusje og dra videre for å spise middag på Del Frisco´s. 


Tidligere på dagen fikk vi melding fra Rod som spurte om vi ville bli med på et utested som heter Ph-d. Takterrasse med en fantastisk utsikt utover byen. Vi hadde egentlig bestemt oss for å droppe det, men hallo.. Så etter en utrolig god middag dro vi til Meatpacking, møtte Rod og fikk bli vitne til en helt utrolig utsikt. Altså.. Når du blir stum av beundring og føler du nesten står og ser på en plakat, da er det fint. Det er noe annet enn utsikten utover Ski stasjon fra Jams i Ski, høhø! Her tok stemningen raskt seg opp, og til slutt nådde vi et punkt hvor vi enten måtte ta den helt ut eller kaste inn håndkle. Fornuften seiret heldigvis, så vi kastet inn håndkle og dro tilbake til hotellet. Det var vi ganske glade for, i og med at vi hadde hjemreisedagen foran oss :)

Disse selfiene førte til latter det også - det ser jo passe dumt ut, haha, men antrekk må dokumenteres

Den aller siste dagen i NY, hjemreisedagen, bød på ekstreme latterkuler, høy puls, ekorn, leking med livet og en enighet om at vi burde hatt med støttekontakt, men mer om det i et eget innlegg :) Vi er begge enige om at det var en AMAZING tur som vil bli lagret i minneboken for alltid. New York City - en by verdt å oppleve!

Ingen kommentarer: