mandag 14. mai 2018

Psyken min trenger styrke


Jeg har vært en periodetrener i alle år, men når man runder 30 år og merker at vekten går oppover, samtidig som rumpa går litt nedover - ja, da må man rett og slett ta litt grep. Kall det gjerne for en 30års krise, men jeg har fått litt hetta av å tenke på alt som skjer med kroppen etter man runder dette store tallet. Jeg nekter å godta at fordi jeg blir eldre så er det greit å bli slappere og svakere. Jeg vil føle meg bra og jeg vil se bra ut uavhengig av om jeg er 20 år eller 40 år. For til syvende og sist så er alder bare et tall, og for min del så føler jeg meg ikke en dag eldre enn 22 år. Det er nok derfor jeg også har vært nødt til å svelge noen store hårete kameler nå som jeg plutselig hører til i 30-40 års boksen ;)

Poenget mitt er at jeg har innsett at jeg ikke lenger kan være en periodetrener, men en helårstrener. Kroppen min fortjener ikke bare å bli tatt vare på før store begivenheter eller før bikinisesongen. Den trenger og fortjener å bli tatt vare på året rundt. Jeg startet derfor opp med styrketrening igjen i januar, og jeg skal innrømme at jeg er blitt skikkelig bitt av basillen. På et fornuftig og balansert nivå vel og merke. Jeg elsker å trene, jeg elsker å kjenne at jeg blir sterkere, men det jeg elsker mest er hva trening gjør for meg mentalt. Nå har det blitt mitt fristed. Min form for terapi. Der jeg kobler ut alt annet, pusher meg selv og ikke minst fyller kroppen med deilige endorfiner. Det er så godt for meg, og gjør meg også til en bedre kone og mamma. Det sørger også for at jeg kan gjøre en mye bedre jobb og skaper bedre resultater. Alt henger liksom sammen.. Personlig utvikling, mindset, egen helse, resultater på jobb, relasjoner med andre mennesker.. 

Så føler du at du stanger hodet litt i veggen? Kanskje du er ei lita tur nedi "neiaheia" og ikke helt vet hva du skal gjøre for å komme deg opp igjen? Da anbefaler jeg deg styrketrening med dine favorittsanger på ørene. Dørstokkmila kommer til å være enormt lang, men ikke fokuser på at det er tungt og kjedelig. Fokuser på at det gjør godt for deg, og at det vil hjelpe deg. Til slutt drar du på trening fordi du har lyst, og ikke fordi du føler at du må. Til slutt drar du på trening fordi du merker hvor avhengig du har blitt av endorfinene, og at de har hjulpet deg et godt stykke opp fra "neiaheia". Til slutt så er du back on track, og er igjen klar for å by på deg selv og være en del av denne merkelige reisen på jordkloden - også kjent som livet. 

Det gjør så uendelig godt for meg - så hvorfor ikke for deg? Kanskje vil du kjenne på mestringsfølelsen også, og da er det bare å rope halleluja, for det er ca den beste følelsen i verden!

Ingen kommentarer: