søndag 13. mai 2018

Mens fingrene glir over tastaturet


Helt fra jeg gikk på barneskolen har jeg elsket å skrive. Jeg kunne sitte foran datamaskinen å skrive små noveller for morroskyld. Å skrive stiler på skolen var aldri et problem, og det var som regel der jeg hanket inn de beste karakterene. Jeg har alltid følt at jeg er best skriftlig. Det er der jeg får tankene ned på papiret og klarer å formidle mine følelser slik jeg ønsker og har behov for. 

Jeg har gått så mange runder med meg selv den siste tiden. Skal jeg ta tak i bloggen på nytt? Har jeg tid og overskudd til det? Vil jeg klare å levere? Vil noen lese? Hva er poenget? Etterhvert som tiden har gått har jeg savnet å skrive til dere mer og mer. Et sted man kan samle tanker og dele utover det lille man får delt via Instagram og andre sosiale medier. 

Det var allikevel godt med en pause. En pause jeg var helt sikker på at skulle bli endelig. For livet, det skjer jo, vet dere. Jeg har trengt denne pausen. Logge av litt. 

Jeg har opp gjennom årene delt mye fra morsrollen. De som har fulgt meg over mange år ser kanskje at det er mer meg på sosiale medier nå og mindre barna mine. Det er det som føles naturlig for oss, og jeg har ikke et ønske om å dele mer fra barnas liv og hverdag enn hva jeg gjør nå. Jeg synes mange deler alt for mye. Jeg ser Instagramkontoer som kun inneholder barnebilder. Jeg var én av dem for mange år siden. Aldri har barna vært i fokus på Instagram, men her på bloggen. Nå har jeg blitt eldre, og barna mine har blitt eldre, og jeg har gjort meg opp noen tanker på hva som faktisk er greit i lengden og ikke. Dette vil derfor ikke være en mammablogg som tidligere, men du må gjerne kalle det for en hverdagsblogg. En hverdagsblogg som forhåpentligvis kan være til inspirasjon, være ekte og ikke minst vise fram min hverdag som gründermamma med dens opp-og nedturer. Vil du lese? Legg gjerne igjen en hilsen i kommentarfeltet :)

Ut av komfortsonen. En liten klump i magen. Jeg kjenner jeg vegrer meg litt. Det er mye jobb som ligger bak en blogg. Mer enn hva mange kanskje tror. Allikevel har jeg tross alt savnet dette. Så; la meg gi det et siste forsøk. I´m back!

8 kommentarer:

Fru Jacobsen - Ikke perfekt, men alltid ekte! sa...

Gleder meg til å følge deg på bloggen igjen :) Og kanskje vil du være gjestesnapper på mammabloggerne fra tid til annen?❤️

Monica Jensen sa...

Så koselig at du titter innom og legger igjen kommentar <3 Det betyr mye! Åh, ja, selvsagt vil jeg det :) :)

Anonym sa...

Så kjekt at du e tebake😊👍har savna bloggen din

Monica Jensen sa...

Så koselig å lese <3 <3

Anonym sa...

Velkommen tilbake! Veldig fornuftige tanker om eksponering av barna 👏
Gleder meg til å følge deg videre 😀

Helene Gran Kluge sa...

Hei. :-) Så hyggelig å lese at du skal blogge litt igjen! :-) Du er så god på å formidle, og jeg har fulgt deg siden Teo var liten. Ikke føl deg presset til å prestere, prøv ihvertfall. :-)Klem Helene

Stril sa...

Velkomen tilbake!

Monica Jensen sa...

Tusen takk alle sammen <3 For en utrolig koselig velkomst! :))